Ceskyens far, Frantisek Horak


Bildet fra rasens standard i Tsjekkia. Tegnet etter Chrpa del Monte (under).


Chrpa del Monte, tispen som ble brukt som forbilde for å modernisere standarden. Tispen forestiller en ønsket moderne type av cesky terrier.

 

Best in show cesky
Kun fem ceskyer har blitt BIS på FCIs utstillinger:


Dainty's Quincy Spider (Luxemburg 1996)


Chyba Kvitko (Praha, Tsjekkia 1997)


Chlap Lovu zdar (Saulieu, Frankrike 1999)

 

(bildet mangler)
Dasa Bohemia Regent (Lausanne, Sveits 2000)

 


Zeus of Bumblebee Castle (Berlin, Tyskland 200

 


  

   

Standard

Norsk standard finner du her (link til NKKs nettsider).

Kommentarer til standarden
(basert på avnisttet om cesky terrier i boka Ceska narodni plemena psu avHana Petrusova, samt hennes bok Toto je cesky terier. Oversatt av Stepanka Horakova)

Standarden for cesky terrier ble utarbeidet av Frantisek Horak og FCI godkjente rasen i 1963. Rasen hadde i løpet av tiden utviklet seg, ble edlere, samtidig som avlen viste noen feil som var nødvendig å fjerne. Den opprinnelig standarden kunne ikke dekke alle slike endringer som oppsto i løpet av tretti års avl og derfor foreslo man endringer i standarden for FCI. Den ble publisert i 1997. Forbildet for den moderne standarden var tispen Chrpa del Monte som forestiller ønsket moderne type av cesky terrier.

En ceskys gemytt er ikke typisk terrier-gemytt. Rasen er roligere og mildere enn andre terrier-raser. Redsel er ikke ønskelig, men cesky skal ikke være altfor temperamentsfull eller agressiv - spesielt i utstillingsringen er den veldig rolig, nesten reservert.

Type
Cesky terriers utseende må være helt forskjellig fra de to opprinnelige rasene. Den må ikke være kort og robust som skotsk terrier, heller ikke lang, kraftig og muskuløs som sealyham. Under enhver omstendighet skal den se slank og edel ut. Dette kravet understrekes av pelsen. Pelsen, som klippes, skal ikke overskride/overdekke kroppens omriss når man ser på hunden ovenfra eller fra siden. Altfor rik pels er ikke ønskelig hos cesky. En slank og mindre pelsrik hund bør alltid ha fortrinn foran en tung og mer pelsrik.

Størrelse
Idealstørrelse på en cesky (mankehøyde) er cirka 27-29 cm og vekten ligger rundt 8-9 kg. Standard tillater en viss variasjon av høyden (som regel er det tispene som er mindre) og også av vekten. Den begrenser likevel vekten til minimum 6 kg og maksimum 10 kg. Individer under 6 kg er for lave og er som regel mindre livlige og rasetypiske pga sin meget subtile skjellet. På den andre siden er dyr som i utstillingskondisjon veier mer enn 10 kg som regel ikke altfor høye, men de har en robust brystkasse med omfang på over 50 cm og de har altfor sterkt og grovt skjellet. De likner mer en farget sealyham og mister derfor edelheten til en cesky terrier.

Hode og ører
Hodet til en cesky terrier skal være langt, men ikke så ekstrem langt og slank som hos skotsk terrier. En cesky skal ikke ha utpregede muskuløse kinn som sealyham. Tvert imot skal den ha flate kinn, som danner en pen, usynlig overgang til sterke kjever. Øret til cesky terrier er veldig bevegelig, i mellomstor trekantform med forholdsvis skarp spiss. Et avrundet øre er mindre ønskelig. Øret skal aldri være tungt, langt, stort og båret på hodens side slik som sealyham gjør. Ofte kan man se mindre, høyt ansatte ører. Slike ører er ikke ønskelige på utstillinger, men de er nødvendige for å kunne korrigere altfor store og tunge ører i avl.

Øyne
Cesky terrier skal ha veldig mørke brune, middels store øyne. Kun hos regenererte individer kan man finne forholdsvis lyse, mellombrune og først og fremst større og runde øyne. Slike utpregede øyne er veldig tiltalende, selv om det ikke er typiske øyne for en cesky terrier. Kravet om mindre øyne har bakgrunn i rasens bruksområde som hihund.

Tenner og bitt
Standard tillater to type bitt: Saksebitt og tangbitt. Begge må bedømmes som likeverdige og begge har stor betydning for avl. I tangbitt møtes sterke, brede og robuste kjever, mer typiske for en bruksrase. Saksebitt innebærer som regel smalere og finere kjever. I avlen er det nødvendig å koble sammen begge bitt-typer, for å opprettholde kjevenes styrke og bredde. Hvis man velger kun fine individer med smale kjever vil avlen føre til svake kjever og videre til forskjellige tann- og bittfeil.

Vesentlig er også plassering av hjørnetenner. Nedre hjørnetenner må alltid være lange, sterke og med spisser pekende utover. Noen ganger peker nedre hjørnetenner ikke utover, men trykker i tannkjøttet mellom siste fortann og øvre hjørnetann. Denne tannstillingen betraktes som feil. Den mest graverende feil i hjørnetannstillingen er såkalt "underbitt hjørnetann". Dette betegner en hjørnetann som vokser fra underkjeven og oppover i rett vinkel, og trenger i tannkjøttet i ganen. Den fyller dermed ikke sin funksjon, hjelper ikke hunden å gripe byttet, men tvert imot skader ganen og veldig ofte må bli trekt ut eller slipt ned. Individer med en slik tannfeil blir tatt ut av avlen i Tsjekkia og bør aldri få gode premieringer på utstilling.

Hals
Halsen er forholdsvis høyt ansatt og tillater hunden å bære hodet høyt hevet og bevege seg elegant. Lavt ansatt hals pleier også å være kortere, tykkere og hunden ser tykkere ut og beveger seg lite elegant og keitete. Halsen form og edelhet forsterkes av klippingen, og hunden framvises med høyt hevet hodet i ringen.

Kropp, overlinje og hale
Kroppen er lang og sylinderformet. Brystkassen er ikke dyp, den skal danne ca 1/2 av hundens mankehøyde. Kroppsformen til cesky terrier er nokså lik dandie dinmont terriers. Overlinjen er ikke rett og fast slik som standarden krever hos mange andre terriere, men den er buet og veldig elastisk. I mankehøyden er ryggen lavere enn i lenden, hvor ryggen buer lett oppover igjen. Krysset velver lett nedover, men det skjer ofte at hoftebenet er lett høyere enn manken. En slik overlinje må kompletteres av halen, som skal være dens naturlige forlengelse. Den skal være lavt ansatt og skal være lavt båret, svakt velvet oppover i spissen. Nedover båret hale hos cesky bedømmes som fordel, ikke som mangel på temperament! Halen kan selvsagt heves i ringen eller ved annen opphisselse, men det må aldri være høyere enn i rett vinkel gående fra bakken gjennom hundens hofter. Dersom halen er bøyd over denne linjen i retning ryggen/hodet, er det uønsket feil. Hunder som bærer halen i denne posisjonen til daglig, skal ekskluderes både fra utstilling og avl. Det er ønskelig med kortere hale. Som ideell betrakter man en hale som rekker til hasene.

Beina
Ceskys bein er forholdsvis lange tatt i betraktning hvor liten rasen er. De danner ca 1/2 av mankehøyden, selv om det ved første blikk ikke er tydelig takket være pelsen. Det er ønskelig med så rette frambein så mulig. Albuene skal ikke være verken utover eller innovervridd. Dersom albuene er for tett til kroppen eller litt under den, er det en feil. Beina har da lite plass til bevegelse og bevegelsen er bundet og lite effektiv. Den opprinnelige hihunden er lett å gjenkjenne etter store og sterke forpoter. Tærne er sterke og velvede, med sterke og harde klør. Baklemmer burde være godt vinklet, men ofte er vinkelen i kne- og haseleddet større, beinet er litt steilere. Den rasetypiske stilling med beina understilt forsterker enda mer denne følelsen. På utstillinger blir det ofte påpekt feilstilling av baklemmer sett bakfra - enten trang bak eller hjulbeint. Feilstilling av baklemmer er likevel et sjeldent problem for cesky, forlemmer byr på større utfordringer for rasen.

Pels
Pelskvalitet er det største oppdretter-mirakelet hos denne rasen som oppsto av to strengt strihårede raser. Mange skeptikere har vært og er fortsatt mistroisk til det faktum at det ikke har blitt innblandet en langhåret rase til i cesky, og at det ikke er denne tredje rasen som er opprinnelsen til ceskyens pels. Likevel er det slik at silkepelsen til cesky terrier er kun resultat av god beregning til rasens far, Frantisek Horak, og hans mangeårige målrettede arbeidet.

Hos mange strihårede raser (av ceskyens forferdre spesielt hos sealyham) er kjent at pelskvalitet varierer mye mellom individene. Selv om oppdrettere jobber hardt med dette, finnes det individer hvis pels ikke er stri, men lett bølgete og relativt myk. Hvis en slik individ trimmes, klarer man holde pelsen stri nok til å bli betegnet som stri. Hvis man derimot hadde begynt å klippe pelsen, hadde den blitt mykere og mykere for hver klipp. Dette tok Horak i betraktning da han foreskrev at cesky skulle klippes. Han visste at klippingen er ikke bare lettere (man kan klare det med enkel saks), men også at den ikke er avhengig av pelsens modenhet (i motsetning til trimming). For eiere innebærer dette en betydelig stor fordel til - hund som klippes røyter ikke og leiligheten fylles ikke av pels. Død pels kammes ut fortløpende.

Valper av alle strihårede terriere (også cesky) fødes med myk "valpepels". Først ved trimmingen blir pelsen stri. Hvis man derimot klipper hunden, vil den ikke få stri pels, men pelsen blir myk og silkeaktig. Jo oftere man klipper, desto mykere og silkeaktig pelsen blir. Som bevis kan man se at cesky som skader seg får alltid stri, svart pels på skadestedet. Denne forsvinner etter klipping.

Cesky terrier er født svart eller svart med gule tegninger (black and tan). Meget sjeldne er sjokoladefarget individer, disse har også sjokoladepigmentert nesebrusk. Med tiden lysner pelsen i forskjellige gråtoner. Det er tillatt med hvite tegninger opptil 20% av kroppen. Gule tegninger blir som oftest veldig lyse, nesten hvite. Disse befinner seg på lepper, halsen, nederste del av beina og under halen og kan ha alle toner fra mørk rød til hvitt. Det er dermed ikke en feil dersom en cesky har gult eller rødt skjegg og pelsen på beina (dersom disse tegningene er nesten hvite telles de ikke i de 20% som er maksgrense for hvite tegninger på en cesky!). Standarden tillater alle toner av grått (fra veldig lys, praktisk hvit farge (kalles platina) til veldig mørk, nesten svart). Det er opptil oppdretter og dommer hvilken farge de foretrekker. I avlen kobler man alltid mørke individer med lyse for å unngå å få alfor mørke/lyse hunder. Fra sealyham har cesky arvet lysnende pels, fra skotsk terrier har den arvet anlegg for tigret pels. Dette er ikke ønskelig og tigrede individer som forblir sterkt tigret i voksent liv blir tatt ut av avlen.

Eksteriørfeil etter alvorlighet
1) Feil i bevegelsen som resultat av "scottie cramp".

2) Feil type - hvis en cesky ser ut som en farget sealyham, er tung, stor, veldig muskuløs, overpelset og mer enn 10 kg. Individer som veier mer enn 10 kg må tas ut av bedømmelsen på lik linje med andre raser med vekt-begrensninger.

3) Feil form av øret og i måten øret bæres på - stort, tungt, hengende øret; roseøret.

4) Feil kroppsramme - kort, fast overlinje, altfor mye velvet overlinje.

5) Feil hale - bæres over ryggen

6) Tigret pels - det er tillatt kun med antydning til tigring hos unge individer på de kortklipte partier av kroppen. Det er utillaltelig med tigret lang pels og tydelig tigret kort pels.